Som visitor i Oslo kretsfengsel møtte jeg en mann fra Nigeria. En mann som jeg hadde lite til felles med og som jeg tenkte hadde kommet seg til Norge på uærlig vis. En som snart ville bli sendt hjem igjen og knapt være verdt min tid.

Overrasket ble jeg over å møte denne vevre skikkelsen. Et menneske som meg, med drømmer og ønsker for en bedre framtid for seg og sine og som risikerte mye for akkurat det. Lovlig eller ikke, han risikerte. Hvem er jeg til å sette meg til doms over andre som lever under helt andre betingelser enn meg?

Med nysgjerrighet og undring for hverandre, hadde vi våre samtaler i omgivelser som jeg vanligvis ikke ferdes i. «You make me feel human» sier han til meg i ett av våre siste møter. Hans ord bærer jeg med meg som noe av den fineste og viktigste tilbakemeldingen jeg har fått som «hjelper». Det er i møte med andre vi blir til! Jeg vil møte deg som du er og der du er.